Kjernekraft må ikke bli en hvilepute

Helst skulle biologiprofessoren ved Universitetet i Oslo sett at vi bremset veksten og avfant oss med et lavere energibehov. Men i valget mellom pest og kolera – også kalt mer eller mindre forurensende energikilder – vant kjernekraft frem.

– Vi er fortsatt i startgropen av fornybarsamfunnet, og veldig dårlige til det, advarer Hessen.

Det haster desperat!

1. februar 2023 la Energikommisjonen frem sin rapport, “Mer av alt – raskere”, og fremmet et mål om at vi innen 2030 skal ha minst 40 TWh økt produksjon og minst 20 TWh energisparing. Det mener professoren gir grunn til bekymring.

– Det er helt umulig uten at man forsyner seg kraftig av naturen. En videre materiell vekst i vår del av verden er ikke bærekraftig, og det er heller ikke nødvendig for at vi skal få bedre og mer innhold i livene våre. Det haster desperat å få ned CO2-utslippene – de burde gått ned i går, sier han.

Det er med andre ord ikke et rungende ja og vill entusiasme fra Hessen vi snakker om.

– Jeg er ikke hallelujatilhenger av kjernekraft. Det er fortsatt problemer blant annet knyttet til hvor uran kommer fra samt lagring av avfall, men jeg har landet på litt mer enn et tja. Min hovedbekymring er at kjernekraft blir en hvilepute for det vi må gjøre umiddelbart, nemlig effektivisere, bruke mindre strøm og få i gang sirkuleringsøkonomien.

Innføring av kjernekraft er nemlig ikke gjort over natten. Og det er perioden frem til vi eventuelt ser et kraftverk i drift på norsk jord, Hessen mister nattesøvnen over.

– At vi lener oss tilbake og sier at problemet er løst, og fortsetter som før. I aller beste fall kan vi ta et kraftverk i bruk om ti år, mer realistisk er 15-20 år. De 40 innmeldte terrawatt-timene er bare begynnelsen hvis vi skal trene neste generasjons ChatGPT. Bare kunstig intelligens og datalagring kan, ifølge noen estimater, komme til å beslaglegge 25 prosent av all elektrisk kraft. Det er et regnestykke som ikke går opp.

Dag Olav Hessen erkjenner at vi trenger mer energi, men mener vi må lære oss å spare på energien, og dessuten være villige til å betale for den.

Stikk i strid med alt vi nordmenn er vant til, med andre ord.

– I spørsmålet om materiell og økonomisk vekst er noe vi trenger i vår del av verden, er svaret mitt nei! Vi må bruke den kraften vi har, og den ekstra vi trenger, må vi se kritisk på. Vi må vurdere innmeldte kraftbehov ut fra samfunnsnytte, og der kommer ikke BitCoin-mining og TikTok-sentre først i køen.

Men hvor er vi egentlig komfortable med å plassere disse kraftverkene? Og hvor avfallet gjøres av?

Kjernekraft på Svalbard

Martin Hjelmeland er postdoktor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU i Trondheim, og sammen med to andre kolleger står han bak det to år lange forskningsprosjektet “Kjernekrafta si rolle i eit fornybart energisystem (NERES)”, som skal ferdigstilles i 2025. I forskningsprosjektet har de også sett på muligheter for kjernekraft på Svalbard, som inntil våren 2024 ble energiforsynt av kullkraft. Dette er nå midlertidig erstattet med et dieseldrevet aggregat.

– Det er jo vanskelig å erstatte kull med for eksempel solkraft på et sted hvor det er mørkt halve året. Mikroreaktorer som leverer nesten 100 ganger mindre strøm en konvensjonelle reaktorer, er egnet i mindre system og kan bidra til å øke leveringsstabiliteten på strøm og varme. Det er blant annet gjort en studie i USA som sier at 80 prosent av alle kullkraftverk er egnet for å bytte ut med kjernekraft, hvor kompetanse og endel komponenter kan gjenbrukes, sier Hjelmeland.

Svalbard har 39 800 km² naturvernet landareal. Det utgjør totalt 65 prosent av Svalbards totale areal. Likevel mener Hjelmeland at kjernekraft er den beste løsningen.

– Det er flere og flere studier, blant annet fra EUs vitenskapspanel, som sier det samme at kjernekraft er en ekstremt sikker energikilde og at håndtering av avfall kan håndteres på en trygg måte. Jeg bor gjerne i nærheten av et kjernekraftverk, stabile og godt betalte arbeidsplasser bringer det med seg og.

Dag O. Hessen ser også mye heller et mikrokraftverk på Svalbard enn vindmølleparker, som krever inngripen i store naturområder.

– Det er bedre enn det som har vært der til nå, kullkraftverk. Da er kjernekraft tross alt å foretrekke, hvis vi får små reaktorer, eller kanskje også thorium. Men da må vi betale mer, sier han, og legger til:

– Jeg er heller ikke kategorisk mot vindkraft på land hvis vi kan bygge vindmøller på såkalt grått areal. Å pepre vakre områder langs kyst og på fjell med vindmøller er derimot ikke bare skadelig for naturen, men også for folks opplevelse av natur, og det vil jeg på det sterkeste advare mot. Vi trenger dessuten naturens evne til å binde opp CO2.

Et blindspor

Men ikke alle er like begeistret for kjernekraft på Svalbard, eller noen andre steder på norsk jord, for den saks skyld.

– Vi har jo ikke kompetanse på kjernekraft i Norge i dag. Jeg synes det er merkelig, men samtidig typisk for norsk energidebatt at når ting blir vondt og vanskelig, peker vi på energikilder langt frem i tid, sier Lars Haltbrekken, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité for SV.

Han er redd vi flytter penger som skulle vært brukt til forskning og utredning av andre grønne energitiltak, til forskning på kjernekraft.

– Jeg er ikke enig i at kjernekraft er miljøvennlig. Håndteringen av atomavfall er ikke løst. Og hvorfor skal et land som ikke har kompetansen forske på dette? Hvorfor ikke overlate den forskningen til land som innehar kompetanse allerede, spør han.

– Vi bør heller satse på havvind. Der kan vi bli store. Og vindkraft i industrialiserte områder, samt sol. I tillegg kan vi oppgradere vannkraftverkene og faktisk utvide dem med akseptable konsekvenser. Det kan gi oss 30-40 TWh.

Haltbrekken mener dessuten at det meldte energibehovet er sterkt overdrevet.

– Vi må prioritere bedre hva vi bruker ressursene våre til. Derfor fikk SV, kun mot Venstres stemme, flertall for en utredning om forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge, sier han.

– Hva tenker du om at både politikere og andre nå tar opp igjen kjernekraftdebatten?

– Jeg synes det er synd, og jeg mener det er et blindspor. Vi hiver bort verdifull tid som kunne vært brukt på tiltak som faktisk kutter utslipp i Norge, sier Lars Haltbrekken.

-Er du enig i dette, Martin?

-Nei, dette bildet som Hatlebrekken prøver å tegne består ingen lakmustest. For det første så er det nettopp med kjernekraft man har klart å raskest kutte CO2 utslipp historisk. Hadde ikke Åslaug Haga satt en stopper for kjernekraftplanene til Alf Bjørseth og Statkraft for 20 år siden, så hadde vi kanskje hatt en helt annet energisituasjon i dag. Vi har også en olje og gassbransje som kan det å bygge og drifte store prosessanlegg, så her har vi faktisk en fordel.

Austrheim er klare for kjernekraft

Det er ikke bare rikspolitikere som har lagt kjernekraft i potten igjen. Flere kommuner ønsker å være foregangssted for kjernekraft. Som Austrheim kommune i Vestland.

Ordføreren, Morten Sognnes fra Høyre, tilhørte flertallet i kommunestyret som vedtok å utrede mulighetene for kjernekraftverk i bygda.

– Dette er en sikker og trygg energiform og -kilde, og hvis vi skulle etablert kjernekraft i Norge igjen, må det jo være her på Vestlandet. Her har vi solid grunnfjell og god tilgang på kjølevann. Norge er dessuten et trygt og godt land å etablere kjernekraft i, mener Sognnes.

Med seg til å utrede muligheter, behov og risiko har de fått sørkoreansk kjernekraftekspertise i energigiganten DL Energy. Men ordføreren understreker at de ikke har solgt eller forpliktet seg til noe som helst.

– De er med og gir utredningsarbeidet legitimitet, men helt uten forpliktelser, garanterer han.

Sognnes mener utredningen om kjernekraft i Austrheim er ensbetydende med å ligge i forkant av utviklingen.

– Vi er avhengige av økt energi, prognosene sier at samfunnet vil bruke mer strøm, og vi har ikke alt vi trenger.

– Hvordan reagerer lokalbefolkningen?

– Vi har fått kjempepositive tilbakemeldinger. Noen er jo skeptiske, men når vi spør hvorfor, så er de bare det. Da er det kunnskap de mangler, og det skal vi skaffe gjennom denne utredningen!

– Vil du heller ha kjernekraft enn vindkraft?

– De små reaktorene tar liten plass i forhold til vindmølleparker: vi snakker om arealet til en fotballbane. Så kjernekraft vil sette et mye mindre fotavtrykk, spesielt i fjellene. Og er det noe vi er stolte av her på Vestlandet, så er det jo naturen vår.

Ordfører Morten Sognnes er usikker på om han selv vil få oppleve kjernekraft i Austrheim, i hvert fall som ordfører.

– Dersom vi innfører kjernekraft, vil vel det første kjernekraftverket i Austrheim være ferdig om ti år i beste fall. Mer realistisk mellom 15 og 20 år. Jeg håper jeg får oppleve det, men det er tross alt ikke min fremtid det er snakk om. Det er de unge som skal nyte godt av dette, avslutter ordføreren.