Syv dager uten strøm - slik kan du løse det

Strømmen hos vår fiktive, lille familie på fire går en helt vanlig tirsdags kveld i oktober. Helt uten forvarsel. På et øyeblikk forsvinner alt det elektriske: Varmeovn, lamper og varmtvann. Nettbrettet med Paw Patrol på full guffe fryser når WiFien er borte. Stillheten føles uvanlig.

Barna spør hva som skjer. Foreldrene finner frem lommelykt og stearinlys. Den solcelledrevne DAB-radioen bekrefter: Byen opplever et strømbrudd og man vet ikke når strømmen kommer tilbake.

Illustrasjonsbildet av familien er KI-generert.

Før strømmen forsvinner: Tenk igjennom hva du kan gjøre

Beredskap handler alltid om hva du gjør før lyset går. Før mobilen dør. Før vannet forsvinner.

Denne artikkelen er basert på en samtale med Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Historien er ment å illustrere hvordan en uke uten strøm kan se ut. Hvordan situasjonen faktisk utvikler seg vil alltid avhenge av sesong, hvor du bor, hva slags beredskap du har planlagt for på forhånd, og hvilke tiltak kommunen setter i gang.

Ifølge Tore Kamfjord starter det med noe så enkelt som å tenke seg om.

– Det viktigste er at man har tenkt gjennom hva som skjer hvis strømmen forsvinner, og at man har en plan for det, sier han.

Kamfjord forteller at forberedelser ikke bare handler om å fylle skapet. Det handler om å gjøre seg kjent med svakhetene i eget hjem. Har du stearinlys og fyrstikker, og lommelykter med batteri? En DAB-radio som ikke er avhengig av stikkontakten? Hva med varme tepper, soveposer og ullundertøy? En alternativ varmekilde som en peis eller kakkelovn?

Og enda viktigere: vet du hvem du skal dra til hvis leiligheten blir iskald?

– De du skal reise til bør vite at du kanskje kommer. Den planen må legges på forhånd. Ikke når du står på døra deres og fryser.

Egenberedskap handler også om å forstå rollen man spiller i en større sammenheng. Hvis flere husholdninger klarer seg selv de første dagene av en krise, kan kommunen bruke kreftene sine der de trengs mest. Hos de mest sårbare.

– Poenget er ikke å bli selvforsynt i all fremtid. Poenget er å være i stand til å hjelpe seg selv noen dager, slik at myndighetene kan hjelpe dem som virkelig trenger det.

Dag 1: Strømmen går

Vi er tilbake hos vår familie på fire den kvelden alt det elektriske forsvinner på et blunk.

– Om dette skjer bør du finne fram lommelykter og stearinlys, og så bør du prøve å finne ut hva som har skjedd. Da er en DAB-radio som ikke er avhenegig av strøm en viktig kilde til informasjon, sier Kamfjord.

Han understreker at i slike situasjoner er det avgjørende å hente informasjon fra trygge kilder.

– Det er viktig at man får informasjon fra myndighetene, fra nettselskapene og fra redaktørstyrte medier, ikke bare sosiale medier. Der kan det ofte komme feilinformasjon.

Ferskvarene i kjøleskapet prioriteres først. Kjøleskapsdøren og frysedøren bør åpnes med måte for å unngå kuldeflukt.

– Du bør vite hvilke matvarer du bør spise først, og spise ferskvarene før du begynner på mat med lenger holdbarhet. Ikke stå med kjøleskapsdøra åpen og tenk på hva du skal spise først når det faktisk er et strømbrudd. Dette bør du ha tenkt ut på forhånd.

Dag 2: Nye rutiner

Det er fortsatt mørkt neste morgen når familien våkner i hver sin sovepose som de vanligvis bruker på telttur. Vannet i springen fungerer, men usikkerheten øker. Hvor lenge vil renseanleggene ha nødstrøm tilgjengelig? Familien vurderer å fylle badekaret med vann, men velger å være solidariske med tanke på vannrasjonering.

– Hvis noen sikrer seg alt vannet, så andre ikke får drikkevann, er ikke det bra. Det er bedre om alle rasjonerer og bruker det de trenger, sier Kamfjord.

Familien etablerer et nødløsningstoalett. Dobbel plastpose i en bøtte gjør nytten. En stram dobbeltknute for å unngå den verste lukten.

– Du kan bruke doble bæreposer i en bøtte eller over toalettskåla, knyte igjen og kaste i restavfall. Kommunen bør ha en plan for hvordan de skal samle inn dette.

Dusj er uaktuelt fordi det tar for mye vann. Våtservietter og håndsprit brukes for å ivareta det viktigste, nemlig håndhygenen.

– Det er heldigvis ikke noe problem å ikke dusje på en uke. Det er derimot viktig å ivareta håndhygiene så man ikke pådrar seg sykdommer i en allerede presset situasjon. Håndsprit og våtservietter er veldig nyttige.

Dag 3–4: Små grep, stor effekt

Nå er det blitt kjølig i leiligheten. Familien samler seg i ett rom. Dører lukkes, vinduer isoleres med tepper på kvelden. De bruker ullundertøy, lue og sjerf. I oktober blir det kaldt på kvelden og natta.

– Det er lettere å varme opp et lite rom enn et stort hus. Lukk dører og heng tepper foran vinduene. Isolering er viktig.

Stormkjøkkenet tas frem. En meksikansk gryte fra Toro varmes på balkongen, og ikke innendørs hvor man skal unngå oppvarming med gass. Det blir nesten en slags leirstemning.

– Mange har friluftsutstyr som soveposer og stormkjøkken som kan komme til nytte i en krise. Nordmenn er et friluftsfolk og mange har god tilgang på denne typen utstyr.

Stemningen i familien svinger, men de gjør sitt beste for å holde motet oppe. De leser bøker med hodelykt og spiller brettspill. Det psykiske kan spille en stor rolle og det kan være viktig å ha noen mentale verktøy i skuffen for å holde motivasjonen oppe.

– Prøv å fokusere på det man kan gjøre noe med, og ikke så mye på det man ikke får gjort noe med, råder Kamfjord.

Dag 5–6: Fellesskap og felles ansvar

Familien går ut i gangen på blokka for å se om det er noe aktivitet blant naboene. De besøker en eldre nabo som de vet bor alene. De deler en pakke Safari-kjeks, litt te og informasjon.

– Det å løfte blikket og se om naboen trenger noe er også en viktig del av beredskapen. Det gir trygghet, både for deg og for dem.

Kommunen har etablert møteplasser flere steder i byen. Her kan man hente vann, få informasjon og møte andre.

– Mange kommuner har planer for hvordan informasjon skal nå ut under strømbrudd. Noen har fysiske samlingspunkter, andre benytter frivillige organisasjoner for å formidle budskap. Det viktigste er at innbyggerne vet hvor de skal henvende seg.

Slike samlingspunkter bidrar til fellesskap og trygghet, ifølge Kamfjord. De kan være i skoler, bydelshus eller andre bygg med nødstrøm.

Tilbake til familien: De tenker over hvem i nabolaget som kan trenge hjelp. Og hvem de kan samarbeide med.

– Man kan fint samarbeide. Kanskje du har en stor kjeller og naboen har stormkjøkken. Sammen er man bedre rustet.

Dag 7: Tryggere sammen

Det har gått en uke. Fortsatt ingen strøm, men rutinene sitter. Familien kjenner på mestring og samhold, både internt og med naboene.

– Det å snakke seg gjennom hva man gjør hvis det plutselig blir mørkt skaper mer trygghet enn usikkerhet.

Familien oppretter et lite beredskapshjørne med det viktigste utstyret. Og de noterer hvor nærmeste informasjonssted ligger.

– Beredskap handler ikke om å melde seg ut av samfunnet, men heller å bidra til den samlede beredskapen for å lette byrden for kommunen. Vi må kunne hjelpe oss selv litt, slik at vi kan hjelpe hverandre.

Kamfjord forteller at det går riktig vei med nordmenns holdninger og hvor forberedt man er på kriser.

– Andelen som har lagret drikkevann har økt fra rundt 20 % i 2017 til rundt 50 % nå. Det er en tydelig utvikling, og det gir grunn til optimisme.

Kanskje har du som leser begynt å tenke gjennom hva du ville gjort i din bolig, med dine ressurser og ditt nabolag.

For å oppsummere med en positiv vri: I tilfellet av strømbrudd er egenberedskap viktig slik at vi kan stå sterkere sammen.

– Ja, det synes jeg er en fin avslutning, sier Tore Kamfjord.