Halvparten av strømkundene forstår ikke nettleien sin

En ny YouGov-undersøkelse utført på vegne av Gudbrandsdal Energi tyder på at mange av oss ikke vet hvorfor vi fremdeles får høye strømregninger, selv med Norgespris.

– Det skaper frustrasjon når folk forsøker å spare på strømmen, men opplever at strømregningen likevel blir høy, sier Marius Sveipe, daglig leder i Gudbrandsdal Energi.

Vi er inne i høysesongen for strømforbruk. Samtidig har vi en nettleiemodell som ikke bare handler om hvor mye strøm du bruker, men hvor mye strøm du bruker på én gang i løpet av en time. Dette betyr at mange kan gå på en netleiesmell, uten å forstå hvorfor.

Et hopp på regningen

En landsrepresentativ YouGov-undersøkelse med rundt 1000 respondenter viser at forståelsen for nettleie er lav:

• Halvparten vet ikke hvordan nettleien beregnes
• Halvparten vet ikke hva som gjør at de hopper opp på et dyrere trinn
• Omtrent halvparten sier at de prøver å unngå å bruke mange apparater på én gang, men ofte i blinde
• Cirka 38 prosent sier at endringer i nettleien vil få dem til å endre strømforbruket

– Hundretusenvis av nordmenn vet ikke hva de kan gjøre for å betale mindre i nettleie. Undersøkelsen gjør det klart og tydelig at dette må gjøres mer forståelig for forbrukerne. Bransjen og myndighetene har sviktet på akkurat dette, mener Sveipe.

I dag defineres nemlig ikke prisen på nettleie kun ut fra hvor mye strøm du bruker, men hvor mye du bruker på én gang. Dette kalles «kapasitetsleddet» i nettleien, og hos de fleste nettselskapene regnes dette ut fra et snitt av de tre timene med høyest strømforbruk i forrige måned. Tallet kan i verste fall utgjøre en forskjell på tusenlapper i strømregningen i løpet av året.

– De fleste strømleverandører en god oversikt på hvor mye strøm du brukte i går. Det du egentlig må vite for å redusere nettleien er hvor mye du holder på å bruke denne timen. Da kan du gjøre noe med det.

Kundene etterspør hjelp

Undersøkelsen viser at halvparten mener et varsel når de står i fare for å havne på et dyrere trinn ville hjulpet dem.

– Kundene etterspør altså enkel, digital hjelp som i dag er mangelvare. Her tar vi grep ved å etablere automatisk effektstyring i appen vår, i første omgang med elbillading, fortsetter Sveipe.

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) har oppfordret nettselskapene til å sørge for at nettleien er forståelig for forbrukerne. Sveipe mener at både myndighetene og bransjen selv må ta ansvar for å gjøre det lettere for kundene å forstå nettleien.

– Folk trenger enkel informasjon, tydelige varsler og løsninger som automatisk hjelper dem å unngå unødvendige topper. Uten det risikerer vi mer frustrasjon enn strømsparing. Vi mener kundene burde få et automatisk varsel når de er i ferd med å passere grensen til et dyrere trinn i nettleien, fortsetter Sveipe.

RME vurderer nå om nettselskapene skal rapportere nettleiedata til Elhub. Det vil gjøre det mulig å utvikle bedre digitale verktøy og varsler som hjelper kundene å unngå unødvendig høy nettleie.

Spesielt viktig med Norgespris

Sveipe mener forståelse om nettleie er spesielt viktig nå som mange har valgt Norgespris:

– Hvis du har Norgespris sparer du penger på strømforbruket, men det er fortsatt mye å spare på nettleien også. Det er få klar over. Bare en liten økning i maksforbruket kan ha mye å si. Og det er vanskelig for forbrukere å forstå dette systemet. Så det kan føre til mye frustrasjon, sier Sveipe.

Fire tiltak som må på plass

Gudbrandsdal Energi peker på fire konkrete tiltak for å gjøre nettleien mer forståelig og håndterbar:

1. Enklere og bedre informasjon fra myndigheter og bransjen
   Myndighetene må sikre at informasjon om nettleie forklares i vanlig språk, ikke bare i forskriftstekst og tekniske modeller. Det bør være lett å se i én oversikt hvordan nettleien din beregnes, og hva som skal til for å havne på et dyrere eller billigere trinn.
2. Varslingsmekanisme når kunden er i ferd med å hoppe opp et trinn
   Kundene bør få automatisk varsel, i app eller SMS, når de er i ferd med å passere grensen til et dyrere trinn i nettleien.
3. Strømselskapene må ta sin del av ansvaret med automatisk effektstyring
   Strømselskaper kan ikke bare sende fakturaen og skylde på markedet og nettselskapene. De må tilby automatisk effektstyring, løsninger som jevner ut forbruket for kundene, for eksempel ved å styre elbillading til tider med lav belastning, flytte oppvarming og varmtvannsoppvarming bort fra de verste toppene, og begrense hvor mye som brukes samtidig.
4. Ikke mer kompleksitet, men mer hjelp
   Dagens nettleiemodell må gjøres forståelig og håndterbar for folk, gjennom bedre forklaring, bedre varsler og automatisk håndtering.

Tips for å unngå høy nettleie

For de som vil unngå unødvendig høy nettleie, gir Gudbrandsdal Energi disse tipsene:

• Lad elbilen smartere: Lad helst om natten, og ikke alltid på maks hastighet hvis du ikke trenger fullt batteri raskt. Lavere ladeeffekt gir ofte lavere topp i nettleien.
• Unngå «alt på én gang»: Prøv å ikke kjøre komfyr, stekeovn, vaskemaskin, tørketrommel og elbillader samtidig. Spre bruken utover dagen og kvelden.
• Flytt det du kan til «kjedelige tider»: Mange kan sette på oppvaskmaskin og klesvask sent på kvelden eller tidlig på morgen. Flere strøm- og hvitevareapper gjør det mulig å tidsstyre dette.
  NB! Prioriter alltid brannsikkerhet foran å sette på elektriske apparater om natten når du sover.
• Tenk på varmtvann og oppvarming: Varmtvannsbereder og panelovner trekker mye strøm. Å senke temperaturen litt og unngå å skru opp alt samtidig med matlaging kan redusere «toppen». Et annet tips er å dusje om kvelden.
• Sjekk nettleien din: Logg inn hos nettselskapet eller strømleverandøren. Sjekk: Hva avgjør hvilket trinn jeg havner på? Hvor går grensen til neste trinn?