Kjernekraft kan gi flere lokale arbeidsplasser

Kjernekraft har fått internasjonal medvind de siste årene, godt hjulpet frem av høye strømpriser og målet om nullutslipp innen 2050. Også i Norge er interessen stigende. En måling gjort av Opinion i starten av 2023, viste at et knapt flertall av befolkningen mener Norge bør bygge ut kjernekraft.

Og med økt interesse kommer også behovet for kunnskap. Så, vil folk ha strøm i stikkontakten fra kjernekraft?

– Jeg tror det finnes muligheter for et marked i Norge, men hvem tør å være først ute og tilby det? Da må man ha litt mot, sier Martin Hjelmeland.

Hjelmeland er postdoktor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU i Trondheim, og en av dem som besitter både interesse og kunnskap. Sammen med sine kolleger, Magnus Korpås og Jonas Kristiansen Nøland, gikk han våren 2023 i gang med det to år lange forskningsprosjektet “Kjernekrafta si rolle i eit fornybart energisystem (NERES)”.

– Vi ser dette som en mulighet til å tilegne oss kunnskap om en energikilde som har null CO2-utslipp og stort potensial for å spille en viktig rolle i fremtidens energisystem, forklarer Hjelmeland, og fortsetter:

– Selv om vi ikke har kjernekraft i Norge nå, finnes det store planer i Sverige og Finland som uansett vil påvirke markedet.

Hjelmeland sikter blant annet til Sveriges ferske utredning om å finansiere totalt 4-6 GW med ny kjernekraftproduksjon, som vil gi rundt 41 TWh ny strømproduksjon i året. Det er mer enn det samlede strømforbruket til norske husholdninger, skrev Nettavisen i august i år.

Det vil gi en strømpris til forbrukeren på rundt 1 krone per kWh. Til sammenligning vil strøm fra flytende havvind utenfor Utsira ligge på rundt 1,34 kroner i over 30 år – før avgifter – for å kunne bli lønnsomt, ifølge artikkelen i Nettavisen.

Over 400 arbeidsplasser

Hjelmeland tror på flere positive ringvirkninger enn lavere strømpriser dersom vi åpner opp for kjernekraft i Norge. En av dem er stabil og tilstrekkelig energiproduksjon til å drive ekstremt kraftkrevende datasentre. Det er et behov som bare øker og øker. Kunstig intelligens vil kreve et nesten umettelig behov for kraft i fremtiden, sa Hjelmelands kollega, Jonas Kristiansen Nøland, til Finansavisen i mai 2024.

En annen, og kanskje mer overraskende ringvirkning, er at kjernekraft vil påvirke arbeidsmarkedet lokalt der kraftverkene bygges.

– Det svenske firmaet KSU (Kärnkraftsäkerhet och Utbildning) laget nylig en rapport for Halden Kjernekraft AS om dette temaet. De anslår at et kraftverk med fire små modulære reaktorer (SMRer) vil trenge 404 årsverk, pluss sikkerhetsvakter og andre innleide. Et slikt kraftverk vil produsere rundt 10 TWh, nesten fire ganger så mye strøm som de 206 vindturbinene til Fosen Vind, forklarer Hjelmeland.

– Men vil kraftverkene driftes lokalt, eller er det fare for at arbeidsplassene likevel vil havne i eksempelvis Oslo?

– Mer enn tre fjerdedeler av de ansatte vil være tilknyttet den lokale driften på anlegget. Et hovedkontor med mer administrative roller kan imidlertid være sentralisert, sier Hjelmeland og bruker sin egen hjembygd som eksempel:

– La oss si at vi hadde fått kraftverk med SMRer i Kvinnherad. Det ville gitt mange faste, gode arbeidsplasser som kunne gått i generasjoner og samtidig levert lokal kraft til aluminiumssmelteverket. Og vi kunne benyttet oss av prosesskompetansen som allerede er tilknyttet smelteverket.

– Men det skjer også mye innen autonom drift, noe som kan redusere antall arbeidsplasser, legger han til.

Bedre strøm, stabile priser

– Er det andre ringvirkninger å nevne for lokalsamfunnet, annet enn arbeidsplasser ved kraftverket?

– Uten tvil. Et kjernekraftverk vil for enhver lokasjon bli stemplet som en hjørnesteinsbedrift, som andre lokale selskaper kan levere tjenester til og som vil bidra til lokal verdiskaping. Dette ser man blant annet i De forente arabiske emirater, en annen olje- og gassnasjon som nylig ferdigstilte et kjernekraftverk hvor lokale oljeserviceselskaper leverer tjenester til anlegget. Man kan også forestille seg en finansieringsordning med delvis lokalt eierskap. Det er også veldig interessant med samlokalisering av et kjernekraftanlegg med annen grønn industri, som i eksempelet fra Kvinnherad, noe som vil føre til at man videreforedler energien lokalt og dermed oppnår enda mer lokal verdiskaping.

Forskningsprosjektet “Kjernekrafta si rolle i eit fornybart energisystem (NERES)” løper ut 2025. Da har forhåpentligvis Martin Hjelmeland, Magnus Korpås og Jonas Kristiansen Nøland kommet nærmere svaret på hvilken rolle kjernekraften kan spille i Norge.

Foreløpig kan Hjelmeland konkludere med følgende:

– Kjernekraft vil gi bedre kvalitet på strømmen i stikkontakten og mer stabile strømpriser fordi den blir mindre utsatt for år med lite nedbør til vannkraftmagasinene, som får prisene til å skyte i taket. Arealmessig er også kjernekraft desidert mest skånsom mot nedbygging av natur. Så jeg syns ikke det er rart at man nå ser en bølge av kommuner som åpner døren for kjernekraft.

Så hva er det som holder oss tilbake?

– Jeg tror mange har assosiert kjernekraft med atomvåpen, og det har ført til en redsel i befolkningen som har gjort at man ikke har sett på verdibudskapet med kjernekraft. Det er faktisk fysisk umulig å sprenge et kraftverk som en atombombe. Nå vokser det heldigvis frem en nysgjerrighet i folket, som med et åpent sinn ser på tall og fakta fremfor følelser, sier en håpefull postdoktor ved NTNU.