Vanedyr - mye kraft i små begynnelser
I Gudbrandsdal Energi er vi opptatt av å hjelpe til med å skape og opprettholde gode strømvaner i hele Norge. Vet du egentlig hvor mye kraft det er i små begynnelser?
Hvor mye kraft er det egentlig i små begynnelser?
I Gudbrandsdal Energi er vi opptatt av å hjelpe til med å skape og opprettholde gode strømvaner i hele Norge. Strømprisene har vært historisk høye det siste året, og lite tyder på at det vil endre seg med det første. Vi vet også at mange har et ønske å om å bruke mindre strøm og leve mer bærekraftig, men i praksis er det ikke alltid like lett å få til. Ofte fordi vi mennesker har noen inngrodde uvaner som står i veien for positiv endring. Derfor har vi inngått et samarbeid med hjerneforsker Ole Petter Hjelle for å undersøke hvordan vi med enkle grep kan omprogrammere hjernen til å ta bedre valg i hverdagen.
Gode digitale verktøy, tips og råd som hjelper deg på veien er viktig, men det handler også om hvilke vaner du lagt til deg i hverdagen. Det du gjør nærmest på autopilot. Klarer vi å få gode strømvaner til å bli like naturlig som å pusse tenner vil det merkes. Både på strømregningen til den enkelte, og på klimaet vårt.
I denne serien samarbeider vi med hjerneforsker Ole Petter Hjelle, som skal lære oss mer om hvordan hjernen fungerer og hvordan vi med små begynnelser kan skape gode vaner som varer. Med på laget har vi også et knippe ulike personligheter som skal få bryne seg på å snu noen mindre gode vaner til det bedre.
Se introduksjon til serien av Ole Petter her!
Vi er alle vanedyr
Omtrent 40 prosent av det vi gjør i løpet av en dag er vaner. Vi spiser frokost, pusser tenner, knyter skolissene og skrur av lyset når vi går hjemmefra. Dette er ting vi gjør nærmest på autopilot. Og hjernen vår elsker autopilot fordi da trenger den ikke å bruke særlig mye energi på å gjennomføre disse kjente handlingene. Da kan hjernen heller fokusere på de store og viktige avgjørelsene i livet. Det eneste problemet med hjernens kjærlighet til vaner er at den ikke skiller mellom en vane og en uvane. Men det betyr også at vi med ganske enkle grep kan lure hjernen til snu en dårlig vane til en god vane. Se mer her:
Her er hjerneforskerens beste tips til hvordan du lykkes med å endre en uvane:
Start i det små: For å få til en endring, er det smart å ikke gape over for mye på en gang. Det er en grunn til at mange nyttårsforsetter ikke blir til varige endringer. Ikke vær for ambisiøs i begynnelsen, ta det heller gradvis. Ønsker du for eksempel å begynne å trene, start med små, overkommelige økter før du øker på i intensitet og hyppighet.
Bytt ut en uvane med noe annet: Skal du kvitte deg en dårlig vane, bør du erstatte den med noe annet. Skal du for eksempel slutte å drikke brus, bør du erstatte brusen med vann fremfor å ikke drikke noe som helst.
Dokumenter endringen: Gjør endringen synlig for deg selv i hverdagen. Det funker både som påminnelse og motivasjon. Ønsker du å bruke mindre penger på kaffe, så kan du sette post-it-lapper på kjøleskapet hvor du noterer hvor mye du sparer hver gang du dropper å kjøpe kaffe.
Si det høyt til noen andre: Du har bedre sjanse for å lykkes med endringen din, om du sier det høyt til noen. Det skaper en form for forpliktelse, og det kan dessuten være veldig motiverende å dele målet ditt med andre.
Det er lov å feile: Verden går ikke under selv om du kjøper en kaffe som du egentlig hadde lovet deg selv å stå over. Ha aksept for at du kan feile på veien, og ikke gi opp å endre vanen selv om du ikke får det til med en gang.