Cruiser Norge mot kjernekraft?

- Anyday! Veldig gjerne.

Det sier Jan Emblemsvåg. Han er professor ved NTNU og mildt sagt positivt stemt for både å endre Norges energipolitikk og cruise på kjernekraft. Og nå har han vind i seilene.

For ikke lenge siden var det nesten tabu å si at du er for kjernekraft, men i mai i fjor varslet energiminister Terje Aasland en offentlig utredning (NOU) om nettopp dette. Det kom etter at flere politikere, deriblant hans partifelle i Arbeiderpartiet, Marianne Sivertsen Næss (nå fiskeri- og havminister), mente at det var på tide å utrede behovet og mulighetene. Hvorfor er plutselig KrF, FrP, Høyre og Arbeiderpartiet ute og lokker frem en ny debatt om kjernekraft som alternativ energikilde her til lands?

Har vi helt glemt Tsjernobyl og Fukushima?

Dette er første del i vår artikkelserie om kjernekraft. Kjernekraft nevnes stadig oftere som en viktig del av fremtidens energiløsninger, både i Norge og internasjonalt. Vårt mål er å belyse temaet fra ulike perspektiver.

Balansekraftens kunst

La oss ta det «enkle» først, nemlig svaret på hvorfor alternative energikilder er på folks lepper: «Norges mål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030», står det på regjeringens sider. Altså må vi finne alternative energikilder.

- For å klare det, må vi dekarbonisere mye av skipsflåten og flytrafikken. Det kan ikke skje med batteri, for skip konsumerer altfor mye energi. Et stort skip bruker verdens største gridbatteri på én dag. Da er det tomt, forklarer Emblemsvåg, før han blir hakket mer teknisk.

Foto: NTNU

Foto: NTNU

- Vi kan lage drivstoff til disse skipene på land, det er teknisk mulig, men det tar mye kraft. For å dekarbonisere norsk innenriksshipping, trenger vi 60 terrawattimer, og 20 terrawatttimerfor å håndtere befolkningsveksten fra i dag til 2050, pluss overskuddskraft til å dekarbonisere fly, i tillegg til kraften vi trenger for å erstatte olje og gass, når industrien går ned for telling om 20-30 år.

Emblemsvåg trekker pusten.

- Legger du det sammen, på toppen av de tallene som i dag verserer rundt grønn industri, må vi egentlig doble kraftsystemet innen 2050 hvis vi skal opprettholde alt vi har signert av avtaler, og samtidig bevare 30 prosent av landarealene.

- Det går ikke i hop?

-Det går ikke i hop! Og da må vi tenke nukleært.

Men vi har jo den rene vannkraften vår – og vindkraften?
Vel, lær deg et ord med det samme: balansekraft!

- Hvis vi ser hele året under ett, eksporterer vi mer energi enn vi importerer. Vindkraft gir nok ekstra energi på årsbasis, men vi vil jo ikke ha kraft bare når vinden blåser, og den kraften som skal tette hullene når vinden ikke blåser, kaller vi balansekraft. Vannkraft er et stort, tregt batteri, men effekten av vannkraft er for liten til å følge vindkraften. Vannkraften klarer ikke tette hullene, fordi vinden endrer seg fort. Derfor importerer vi. På timenivå.

Og derfor mener Jan Emblemsvåg, og flere og flere med ham, at kjernekraft kan være løsningen på energiutfordringen.

- Noen kraftselskap ser på å bygge flere turbiner inn på samme vannkraftanlegg. Da øker du effekten, men øker kostnadene. Og vindmøller krever store arealer.

Putin-sikkert

NTNU-professoren mener altså at kjernekraft kan bli både økonomisk lønnsomt, kreve mindre arealer og i tillegg være en trygg energikilde.

- Fordelen, særlig i Norge, er at vi kan legge de inn i fjell. Da blir kraftverkene Putin-sikre også! 

De nye anleggene tåler faktisk at du krasjer en Boeing 747 full av drivstoff inn i den, forklarer han.

- Det er festninger. De tåler til og med artilleri. Det koster så klart mye, men en annen metode er å bygge de inni fjell, og der er vi heldige i Norge.

Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Sikre reaktorer er mulig, bekrefter Bálint Zoltán Téglásy, uten at han gir noen Putin-garanti. Han er utdannet innen kjernefysisk ingeniørvitenskap ved RWTH Aachen i Tyskland, og har tidligere jobbet med sikkerhet på et sveitsisk kjernekraftverk. Nå bor han i Trondheim, der han forsker på sikre kontrollsystemer.

- Et kjernekraftverk er ikke laget for å bli angrepet av 19.000 panservogner. Det er ikke resten av verden heller, sier Téglásy, og viser til at ingenting, menneskeskapt eller naturskapt, har uendelig holdbarhet.

- Men med kjernekraftverk er holdbarheten lengre og risikoen lavere enn med alle andre typer kraftverk. Spesielt fossile kraftverk må fases ut snarest mulig, fordi risikoen for en uakseptabel økning i CO2-nivået er global, og da er det ingen steder å flykte, sier Téglásy.

Han mener vi heller må stille oss spørsmålet om hva som er tryggere enn kjernekraft.

- Kjernekraftverk eller en erstatning som er oftest delvis fossil og uansett inneholder helsemessige trusler? Eller kanskje å leve uten strøm? spør han.

- Stort sett er kjernekraft trygt i 2024. Enkelte steder i verden er kunnskapen begrenset, og internasjonalt samarbeid mangler. Jeg kan f.eks. ikke garantere for sikkerheten rundt kjernekraftverk i Armenia, men vi kan samarbeide internasjonalt for å overvåke og sikre disse unntakene, hvis også Norge investerer i kompetanse gjennom f.eks. Atomhandlingsplanen. 

Kjernekraft midt i Ålesund

Så når spår Jan Emblemsvåg at vi vedtar kjernekraft i Norge? 

- Det kommer an på om vi går inn i en krise fort eller sent, og det henger sammen med valgene som gjøres politisk i dag. 

- Elektrifisering av sokkelen og andre prosjekter drar mye kraft. Det vil gi oss høyt kraftunderskudd, og da skjer det fort. Politikerne tror at hvis de lager havvinder problemet løst, men det er det ikke. Og med havvind pluss import, blir det dyr strøm. Da får vi en krise fortere enn senere, og kjernekraft kommer raskere på banen. Dersom politikerne durer av gårde som de gjør nå, kan vi se et klassisk kjernekraftverk på land i Norge rundt 2035-2040, tror han.

Kjernekraftdrevne skip kan komme enda tidligere. Så da er det kanskje bare noen få år til du ser cruiseskipene gli inn mot Flåm, Bergen og Ålesund, helt uten å varsle sin ankomst med kullsvarte røyksignaler. Emblemsvåg poengterer at cruiseskip vil sannsynligvis bli blant de skipene som blir sist nukleære og at det er de som går fra terminaler til terminaler som sannsynligvis blir først.

- Hva hadde du tenkt om en aldri så liten reaktor midt i hjembyen din da, Jan Emblemsvåg?

- Det hadde vært midt i blinken. Vi jobber faktisk for å få på plass en testreaktor, en heliumgasskjølt reaktor. Den er så liten at den og turbinen går inn i en 20 fots container, sier NTNU-professoren.